Skriv ut

A. Stradivarius 1710 fiolin, cello 1707, fiolin 1725



* Lengde 35,5 cm
* Bredde 16,8/20,6
Fiolinen er for tiden utlånt til Ludvig Gudim
(Foto: Thomas Widerberg)

 

 

CELLO 1707
* Lengde 75,7 cm
* Bredde 34,2 cm
Celloen er for tiden utlånt til Andreas Brantelid
(Foto: Thomas Widerberg)
 

FIOLIN Cremona 1725
* Lengde xx cm 
* Bredde xx cm
Fiolinen er for tiden utlånt til David Coucheron
(Foto: Thomas Widerberg)

 


Antonio Stradivarius 1644-1737

Stradivarius, Antonio italiensk fiolinbygger (1644 eller 1648/49-18.12.1737), er ved siden av Guarneri del Gèsu den dyktigste og høyest vurderte fiolinmaker til alle tider, hvis arbeider er uovertrufne.

Antonio Stradivarius stammet fra en gammel patrisierfamilie i Cremona og kom i lære hos N. Amati. Da han giftet seg i 1667, etablerte han sitt eget verksted, og i 1680 skaffet han seg en egen eiendom i hjembyen. Stradivarius ry som fremragende fiolinbygger spredte seg vidt omkring, bestillinger strømmet inn fra fyrstehoff og formuende amatører, og Stradivarius ble snart en velsituert mann. Med enestående flid arbeidet han i 70 år med hjelp av sine to sønner, Francesco (1671-1743) og Omobono (1679-1742), samt C. Bergonzi. I tillegg til fioliner, bratsjer og celli laget han pochetter, viola da gamba og viola d’amore m.m. Man regner med at han laget over 1100 instrumenter.

Stradivarius laget sine første fioliner (den første med egen autograf er fra 1665) under innflytelse av Amati-skolen. Da han startet for seg selv, begynte han å eksperimentere med fiolinens oppbygging, dels rent empirisk, men tilsynelatende også etter nøyaktige akustiske prinsipper. Frem til 1684 arbeidet han mest med den mindre Amati-modellen som forbilde, men utformet den mer robust, mindre elegant. Materialet var riktignok av god kvalitet, men han la mindre vekt på utseendet. Årene 1684-90 skapte Stradivarius under innflytelse av Brescia-skolen (Maggini) modeller som skulle smelte dennes mørke fyldige klang sammen med Amatis lyse, brilliante. Instrumentet ble flatere og større, treet ble valgt med største omhu og kresen sans for årringenes skjønnhet, lakken fikk sin perfekte glans i gullgult eller rødgult.

Årene 1700-1720 utgjør høydepunktet i Stradivarius produksjon. Til tross for at han stadig fornyet seg når det gjaldt materiale, dimensjoner, lakk osv., noe som gjør at alle hans instrumenter har sine spesielle særtrekk, var nå den karakteristiske Stradivarius modellen ferdig, og
et stort antall av hans mest berømte fioliner ble laget i disse årene. Etter 1725 laget han færre instrumenter, og mer og mer av arbeidet ble overtatt av hans tre læregutter. Det siste instrumentet Stradivarius selv har signert, ”Chant du cygne”, ”The Swan”, er datert 1737 og er, til tross for at det er bygd av en 88-åring, et enestående konsertinstrument og et håndverksmessig mesterstykke.

Av Stradivarius store produksjon har man lykkes i å identifisere og lokalisere ca. 540 fioliner, 12 bratsjer og 50 celli.